Tidsskrift

Navnet

Heimr.

Hjem.

 

Navnet er heimr som betyr hjem på norrønt.

Vi ønsker å sende oss hjem. Hjem til tradisjonene og hjem til håndverket.

Bort fra det travle, generiske og det teknologiske.

 

Vi vil tilbake til røttene våre.

Ta i bruk det vi er fra. Håndverk. Kjærlighet for håndverk.

 

Den hvite hest

Den hvite hest drar dagen frem og lyser opp verden, ifølge myten om hesten Skinfakse. I folketroen var sølvet vår beskyttelse og hesten vår stolthet. Heimr tar arven videre.

 

Vi rir inn i en ny tid med tradisjonen ved vår side.

 

Meningen bak søljen

Når vi ser en sølje i dag, er det lett å først og fremst se et vakkert smykke. Men søljen har vært en del av norsk tradisjon lenge før den ble et symbol på bunaden slik vi kjenner den i dag.

 

Draktsølv kan spores tilbake til tidlig jernalder. De første smykkene var ikke nødvendigvis laget av sølv, men av materialer som bronse og messing. Etter hvert utviklet draktsølvet seg sammen med folkedraktene og senere til bunaden.

 

Søljen hadde en praktisk rolle, den skulle holde klærne sammen. Men den hadde også en betydning som gikk langt over det praktiske.

Det kunne være et tegn på velstand og status. For familier kunne sølvet også fungere som en form for verdi eller sparekapital. Samtidig ble sølvet knyttet til troen om beskyttelse, lykke og de overnaturlige kreftene.

Søljen ble brukt i tro om at den skulle beskytte mot onde makter og andre overnaturlige krefter.

 

Dette gjør søljen mye viktigere. Den forteller ikke bare hvordan vi pyntet oss, men også noe om hvordan vi levde, hva vi trodde på og hva det var som var viktig.

 

Søljen var mer enn bare et smykke.

 

Et Norge - mange tradisjoner

Det finnes ikke en bunad og heller ikke ett uttrykk for søljen.

 

Sølvmender over hele landet utviklet sine egne former og detaljer. De ble inspirert av hverandre, samtidig som lokale tradisjoner og uttrykk fikk utvikle seg. Derfor finnes det store regionale forskjeller i bunadsølvet vi kjenner i dag.

 

Det er nettopp dette mangfoldet som gjør bunadsølvet til en viktig del av norsk kulturarv.

 

En sølje kan fortelle hvor man kommer fra. Den kan knytte en person til et bestemt sted, en familie, en tradisjon. Det handler derfor ikke bare om selve smykket, men om forbindelsen mellom mennesket og stedet man kommer fra.

 

Tradisjonene ble også ført videre gjennom håndverket. Kunnskap om materialer, former og teknikker - som gikk fra håndverker til håndverker og fra generasjoner til generasjoner.

 

På den måten ble bunadsølvet aldri helt likt.

Det ble norsk på mange forskjellige måter.

 

Hvordan en tradisjon ble en del av norsk identitet.

 

Folkedraktene hadde lenge vært en del av livet i Norge før ordet "Bunad" ble tatt i bruk. Da nasjonalromantikken vokste frem på 1800-tallet, endret også synet på folkedraktene seg.

 

Norge var på denne tiden opptatt av å finne frem til det som var særegent norsk. Folkedrakter, språk, håndverk og fortellinger ble løftet frem som uttrykk for norsk identitet.

 

Draktene fikk dermed en ny betydning. De ble ikke bare klær, men symboler på hvem vi var.

 

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble bunadene ytterligere knyttet til norsk selvstendighet og identitet. Samtidig ble de lokale bunadene viktige for å uttrykke hvor landet man hørte til.

 

 

Fra hånd til hånd

En stor del av norsk kulturarv ligger ikke bare i det ferdige produktet, men i kunnskapen bak det.

 

Bunaden og bunadsølvet er eksempler på tradisjoner som har blitt videreført gjennom generasjoner. Stoff har blitt vevet, plagg sydd, mønstre brodert og sølv formet av mennesker som har lært av generasjonene før dem.

 

Sølvsmedene rundt om i Norge utviklet sine egne uttrykk, men lærte også av hverandre. Dette skapte et levende håndverk i stadig utvikling.

 

For Heimr er dette viktig.

 

Vi ønsker ikke bare å hente inspirasjon fra hvordan gamle smykker så ut. Vi ønsker å forstå hvorfor de så ut som de gjorde, hva de betydde og hvilken historie de bar med seg.

 

Når tradisjonen får en ny form.

 

Heimr startet med et ønske om å skape smykker med kulturell betydning.

 

Inspirasjonen for produktene er fra søljens former, symboler og historier, men tolker dem gjennom et moderne uttrykk. Sammen med elementer fra norrøn mytologi skaper vi smykker som bygger bro mellom den norske kulturarven og samtiden.

 

For oss handler modernisering ikke om å gjøre tradisjonen mindre viktig. Det handler om å gjøre det mulig å oppdage noe nytt.

 

En tradisjon lever ikke fordi den aldri forandrer seg. Den lever fordi mennesker velger å føre den videre.

 

Intervju? - MØT GRUNNLEGGERNE?