Vår Arv

Bunad er en viktig del av den norske kulturarven. Sammen med bunaden har bunadsølvet hatt en sentral plass - fra søljer og øredobber til mansjetter og andre detaljer.

 

Men hvorfor er bunaden og sølvet med den så viktig?

 

Fra folkedrakt til bunad

 

Folkedraktene har røtter langt tilbake i norsk historie. På 1700- 1800-tallet var slike drakter en del av hverdagen, særlig i bondesamfunnet. Da nasjonalromantikken vokste frem på 1800-tallet, oppstod det samtidig et ønske om å finne og fremheve det som var norsk.

 

Folkedraktene fikk derfor en ny betydning. De ble ikke lenger bare sett på som klær, men som symboler på norsk kultur og identitet.

 

Det var drakten fra Hardanger som fikk en stor posisjon - nasjonalt. Drakten ble tatt i bruk av hele landet på slutten av 1800-tallet. Hardanger var allerede kjent gjennom billedkunst og teater, og drakten hadde flere av de særpregene som på den tiden ble knyttet til forestillingen om det norske.

 

Samtidig fantes det mange ulike draktskikker rundt om i landet. Etter oppløsningen i 1905 ble det lagt større vekt på å løfte frem drakter fra flere deler av Norge. Dette bidro til utviklingen av de mange ulike bunadene vi kjenner i dag.

 

Bunad som Identitet

 

Bunad har  gjennom historien vært mer enn et festplagg. Den har også vært et uttrykk for identitet og tilhørighet.

 

Rundt unionsoppløsningen i 1905 ble bunaden brukt som et tydelig symbol på norsk selvstendighet. Etter hvert ble den også en måte å vise lokal tilhørighet på. De ulike bunadene kunne fortelle hvor i Norge man kom fra.

 

På denne måten bærer bunaden med seg både en nasjonal og lokal historie.

 

Tradisjonelt ble mye av arbeidet rundt bunaden gjort hjemme. Stoff ble vevet, plagg ble sydd og detaljer ble brodert. Håndverket og kunnskapen ble ført videre mellom generasjoner.

 

Historien om bunadsølvet

 

Draktsølv kan spores langt tilbake i norsk historie. De første smykkene var ikke nødvendigvis laget av sølv, men av bronse og messing.

 

Draktsølv ble brukt sammen med folkedrakten, som utviklet seg til bunaden vi kjenner i dag.

 

Bunadsølvet varierer fra sted til sted. Søljene ble laget av smeder over hele landet. Smedene utviklet egne varianter og ble påvirket av andre håndverkere i deres region. Det finnes derfor store forskjeller, og mange ulike former.

 

Mer enn et smykke

 

Søljene var mer enn dekorasjon. De hadde en praktisk funksjon ved å holde klærne sammen, samtidig som de kunne bære symbolsk betydning.

 

Sølv ble blant annet knyttet til beskyttelse og troen på overnaturlige krefter. Små søljer kunne forbindes med lykke og beskyttelse mot vonde makter.

 

Formene i søljen kunne også ha betydning. Sirkelen ble knyttet til det evige - noe uten begynnelse eller slutt, og representerte forbindelsen mellom det kjente og det ukjente.

 

Også antallet elementer i søljen kunne ha symbolsk betydning. Tallet tre kunne representere Treenigheten: Faderen, Sønnen og Den Hellige ånd. Tallet fire kunne representere verdens fire retninger: nord, sør, øst og vest.

 

Sølv hadde også en økonomisk betydning. Det kunne fungere som en form for verdi eller sparekapital, og mengden sølv en familie eide kunne samtidig uttrykke familiens velstand.

 

Søljen var mer enn et smykke. Den bar på historier om beskyttelse, status, tro og tilhørighet.

 

Arven videre

 

I dag har bunden fått bredere plass i samfunnet og bæres av mennesker med ulik bakgrunn. For oss er dette en viktig del av historien bak smykkene våre.

 

Vi ønsker å ta vare på symbolikken og fortellingene som allerede finnes, samtidig som vi gir dem et nytt uttrykk

 

Vi ønsker ikke å gjenskape fortiden

Vi ønsker å føre arven videre

 

Arven fortsetter - i en ny form.